Hopp til innhold Hopp til søk

Hutrigsøk
Det er ofte kombinasjonen av snøsmelting og mye nedbør som fører til skadeflommer.
Foto:
DSB

Hva er en flom?

19.12.2011 kl 14:01

Del: Les høyt Skriv ut

Vi sier det er flom når bekker, elver og innsjøer oversvømmes og går over sine bredder.

 

De vanligste grunnene til flom i Norge er:

  • Kraftig regnvær
  • Langvarig regnvær
  • Omslag til varmt vær når det er mye snø som smelter raskt
  • Regnvær samtidig med snøsmelting

Snøsmelting alene fører sjelden til skadeflom i Norge, men får vi snøsmelting og regnvær samtidig kan dette gi store skadeflommer.

 

Hva er en skadeflom?

Når det oppstår ødeleggelser på for eksempel jordbruksområder, hus og veier i forbindelse med flom kalles dette en skadeflom. Noen ganger graver elva et nytt løp og det går skred i forbindelse med flom. Dette kan gi svært store skader.

Sideelver som bryter ut av sitt normale løp kan være en viktig skadeårsak i flomsituasjoner. Skadepotensialet er spesielt stort når elva går gjennom tettsteder og byggefelt. Mange norske byggefelt er anlagt på rasvifter rundt småelver og på dalfyllinger i leirjordsområder. Skadene her skyldes ofte oversvømmelser eller erosjon/graving.

 

Trege flommer og raske flommer

I flatt terreng, ved innsjøer og på elvesletter, vil vannet stige sakte før bakken langsomt settes under vann. Det er god tid til å komme seg unna. Skadene begrenser seg som regel til hus og bygninger. I bratt terreng hvor elva har stort fall skjer alt mye raskere. Kreftene i vannet er voldsomme, og flommen kommer ofte overraskende slik at menneskeliv kan gå tapt.

 

Geografiske forskjeller 

De store elvene på Østlandet vil fylles opp sakte på grunn av store nedbørsfelt hvor arealet er fordelt på et stort høydeintervall. Med et "stor høydeintervall" menes det at snøen vil smelte først i de lavereliggende områdene og så gradvis oppover i fjellsidene i løpet av våren. Dette betyr at elvene og vassdragene får et jevnt tilsig av smeltevann hele våren. Vårflommer er derfor mest vanlig, men høstflommer forekommer.

 

Ytre deler av Vestlandet har ofte brå flommer på senhøsten og vinteren. Her kan også vindtransport av varm og fuktig luft bidra til en rask smelting av snøen.

 

De store elvene i Finnmark har markerte snøsmeltingsflommer. Her er det små høydeforskjeller i terrenget og derfor en samtidig snøsmelting, ofte med isgang i elvene. Høstflommer av betydning forekommer sjelden.